Fruene har dristet seg med å la Ingeniøren skrive et innlegg om et selvvalgt emne. Ingeniøren; aka jeg, er for tiden opptatt med et større dreneringsprosjekt langs grunnmuren på hjemmet. Dette prosjektet går i stor grad ut på å flytte en håndfull med stein fra en plass til en annen og tilbake igjen. For det meste har steinen som skal flyttes bestått av fin, lagdelt stein som er medgjørlig om man gir klar beskjed i for av en slegge. Men på et tidspunkt ble det oppdaget en annen, og langt mindre medgjørlig, type stein dypt under bakken. Etter gjentatte forsøk med slegge ble det vurdert tilnærmet umulig, med de gitte forutsetninger Ingeniør innehar, å dele opp granittklumpen. Alternativet ble å bruke talje for å løfte steinene opp til overflaten.
Vel på overflaten ble det gjort forsøk med diverse kjemikalier, alle lovlige og tilgjengelig over disk, uten videre hell. Med det slaget vel passert i ansiktet ble neste alternativ å benytte seg av Ingeniørens sterkeste kort; internettsøket, nærmere bestemt søk via Google.
Etter kort tid gav internettsøket gevinst i form av 6 nye 16mm fjellkiler og en bor i dertil passende dimensjon. Fjellkiler er kjent teknologi for alle som drev med grunnarbeid før eller tidlig i utviklingen av sprengstoff, men etter resultatet vist under veldig undervurdert som alternativ til tidligere nevnte kjemikalier.
Selve prosessen er relativt enkel og er vist under i form av bilder:
Begynner med å bore en rekke med hull, ca 10 cm i mellom, plassert, i dette tilfellet, på en plass som fører til at en sitter igjen med to deler som begge er håndterbar for videre flytting.
Hullene bør, basert på nå lært erfaring, være litt dypere enn kilen er lang.
Kilen består av to sideblikk og en kile med et gummibånd rundt. Gummibåndet er der for å holde kile og blikk sammen før de er satt skikkelig på plass i hullet. Her skal det også nevnes at kilefett ble påført, som beskrevet i manualen til kilene.
Kilen settes i hullet med sideblikk på tvers av retningen på hullrekken.
En lett murerhammer ble brukt for å drive inn kilene. Et slag på hver kile i suksessiv rekkefølge.
Etter 3-4 slag på hver kile kom en forløsende lyd av fjell som gir opp, noe som best beskrives som et "popp". Resultatet etter "poppet" kan beskues både over og under denne tekst. Ingeniøren, smilende fra øre til øre, er ikke tatt med i bilderekke, men en del av historien er det uansett.
Tilslutt et ekstra bilde bare for å vise at steinen faktisk delte seg, som bevis på at tidligere bilder ikke er retusjert.
Avslutningsvis skal jeg, Ingeniøren, trekke inn den røde tråd for denne bloggen, vi nyter livet på forskjellige måter! For Ingeniøren er det å få stein til å si "popp" en del av det. Kunne trukket inn at hjerne over materie er en deilig kamp å vinne, men i denne saken sier det kanskje mer om materien, Ingeniøren, enn om hjernen.
Takk for meg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar